Gå i dybden: HOGGEREN / by Øistein Refseth

 Bjarne Syversen i HOGGEREN

Bjarne Syversen i HOGGEREN

Hvis du ikke har fått med deg Anders Baasmo Christiansen rotende rundt i skogen med øks, er det på tide at du tar en liten tur på kino og ser HOGGEREN. 5’ere har blitt trillet ut fra haugevis av aviser, og lovordene er ikke få. For å sitere Britt Sørensen i Bergens Tidende:

Jippi! Bygdelivet tas på kornet i en film som på alle vis våger å gå sine egne veier. Så var det altså fra Hallingdals trange skoger den skulle komme, filmen en del av oss har ventet på, uten helt å vite hva vi forventet.

I denne saken har vi samlet intervjuer og anmeldelser for deg som har lyst til å dykke dypere ned i Jorunn Myklebust Syversens film. 

Guri Kulås' anmeldelse i Klassekampen er også svært leseverdig:

HOGGEREN er først spillefilmen til regissøren som tidligere har jobbet med videokunst og kortfilmer. Aftenpostens anmelder vil se mer:

Jeg håper virkelig Myklebust Syversen fortsetter å lage spillefilmer, for dette er en svært overbevisende og spennende debut.
Les hele anmeldelsen her

Birger Vestmo i NRK P3 Filmpolitiet:

Hoggeren er en imponerende spillefilmdebut av Jorunn Myklebust Syversen, som har regissert en historie ribbet for overforklaringer og unødvendige detaljer. Vi står igjen med essensen av en mann i en dyp, pågående livskrise, som lar norsk skog få unngjelde for hans oppsamlede aggresjon.
- Hoggeren er en liten film med store ambisjoner, og den treffer.
Les hele anmeldelsen her

hoggeren_plakat_1920x1080_kritiker.jpg

Vittig og vond

HOGGEREN er en kombinasjon av det morsomme og det vonde. Øyvor Dalan Vik beskriver det bra i sin anmeldelse i Dagens Næringsliv:

Da vi først møter Anders, befinner han seg i familiens skog et sted i nærheten av Gol. Med øks, men uten plan. Det vil si, planen var vel at hardt fysisk arbeid skulle kunne fortrenge storbyens skuffelser og kviste alle indre demoner. Han er et forfatterskap, et samboerskap og et mulig hovedfag fattigere, men rik på erfaring med at litt innsats ofte ikke er nok innsats. 
Anders er ikke kommet langt med sitt nye livsprosjekt, før han blir grundig ydmyket av onkel Bjarne. Bjarne begår et så behersket hissig og uovertruffent knusende karakterdrap på nevøen at jeg knapt kan huske å ha sett noe lignende. Det er fryktelig morsomt og flaut og dessuten vondt, for det er jo sant, det onkelen sier. Anders oppfører seg som en idiot der han vaser rundt i "skauen" og "leker bever", som Bjarne kaller det. 

I intervju med D2 begrunner Jorunn dette valget:

Det var litt av målet mitt med denne filmen: Jo morsommere, jo vondere. Jo vondere, jo bedre. Jeg har hatt lyst til å lage en vond film, men jeg tenkte at latteren er vel så viktig. Filmen er både romantisk og poetisk, men jeg harselerer også med det. 

 Regissør Jorunn Myklebust Syversen

Regissør Jorunn Myklebust Syversen

Bruker sin egen familie

I sin filmdebut har hun valgt å bruke sin egen slektninger til å spille slektningene til Anders i filmen:

Jeg har alltid tenkt at min onkel Bjarne har en skuespiller i magen. Jeg ville bruke ekte mennesker i filmen, slik at skildringen av bygdelivet skulle bli så autentisk som mulig, sier hun.

Og også slektningene har fått hederlig omtale. I DN beskriver Øyvol Dalan Vik skuespillerprestasjonene slik:

Bortsett fra Anders´fetters sønn Benjamin, som spilles av Benjamin Helstad, er det regissørens slekt som besetter de andre rollene, og de gjør de veldig, veldig godt. Faktisk så godt at man kan lure på om det hadde gått an å få en skuespiller til å gjøre det samme; de er seg selv, de sier presumptivt de tingene de ville ha sagt i en tilsvarende situasjon i virkeligheten: Komme her og komme her, liksom. Med ektefølt, men helt kontrollert innlevelse. 

Særlig Onkel Bjarne har fått mang en klapp på skulderen, både fra media og Anders Baasmo Christiansen i intervju med Filter

Det er noen svette situasjoner. Og tro meg, de føltes like klamme bak kamera, sier Baasmo Christiansen og ler, før han blir alvorlig igjen. For de situasjonene du ser på filmen er klin ekte, og de er ektefølte. Det var ikke noe manus vi sto og pugget. Store deler av dialogene er improviserte. Det gjør også filmen mer naken, og ikke minst menneskelig.Selv er Baasmo Christiansen full av lovord om både motspiller Helstad og amatørene – og spesielt om onkel Bjarne.– Han må bli nominert til Amanda. Det er bare helt rått det han gjør.

Vi heier også på at Bjarne skal få en Amanda! Bare se hvordan Bjarne overkjører Anders her:

Og da må vi sitere Britt Sørensen fra Bergens Tidende igjen:

Noe av det smått geniale med Syversens film, er dialogene. Hvordan de fanger autentiske samtaler helt presist. Alt som sies så rett fra levra at man krymper seg. Og alt som ikke sies, som blir hengende i luften og derfor sies likevel, slik at de får dobbelt vekt. Det er sårt og samtidig hysterisk vittig å være vitne til, dypt gjenkjennelig og gjort på en måte som ikke driter bygdefolket ut, slik vi ofte ser i norske filmer. 

Bjarne tar kjendislivet med knusende ro og fortsetter livet i Moss, hvor han har tilbragt mesteparten av voksenlivet. Til Moss Avis beskrev han sin erfaring med Jorunn, som i tillegg til film jobber med videokunst, slik:

Vi har jo sett det Jorunn har gjort tidligere og det har vi ikke skjønt noe særlig av. I våre øyne har det bare vært noe tull. Men så spurte hun om jeg ville være med å spille, og da tenkte jeg at jeg ikke skulle være så negativ til alt hun drev med.

Om Anders har han bare lovord:

Å spille med Anders var veldig enkelt. Jeg har alltid tatt folk for det folk er, men har var jo nesten som om han var født i Hallingdalen. Han hadde jo litt peilig på vanlig folkeliv. 

Etter å ha sett resultatet, er både Bjarne og Inger Grethe stolte av filmen til niesen sin Jorunn, og smilene satt løst under premieren:

 Anders Baasmo Christiansen, Inger Grethe Syversen, Bjarne Syversen og Terje Syversen på premieren av HOGGEREN

Anders Baasmo Christiansen, Inger Grethe Syversen, Bjarne Syversen og Terje Syversen på premieren av HOGGEREN

Det er ikke bare familien til Jorunn som har fått plass i filmen. Benjamin Helstad, som er en erfaren skuespiller, har rollen som sønnen til Terje. Her kan du se deres første møte med Anders i filmen:


Hjerteskjærende hugging

For Onkel Bjarne var det ikke lett å forstå en film hvor en mann skulle gå løs på skogen. Jorunn fortalte om Bjarnes frustrasjon i D2:

Det rev ut hjertet hans at vi skulle komme opp der og hugge ned skog uten å bruke det til noe. Helt og holdent hærverk i hans øyne. Å drive med øks uten å kunne bruke den er livsfarlig, og det mener han veldig sterkt. 

I Nettavisen beskriver Anders hvordan Bjarne prøvde å hjelpe han med øks-bruken:

- Jeg fikk et grunnkurs hos onkel Bjarne. Han sa at om du blir sliten og stiv, og glipper fotfestet og hugger deg på innsiden av låret, da er du ferdig selv om ambulansen står ved siden av. Og de øksene var så skarpe. Jeg kom så vidt borti buksebeinet mitt en gang og det spjæra omgående.

Nesbyen og gol

Jorunn sin slekt er fra Rukkedalen ved Nesbyen og selv er hun vokst opp på Gol. Filmen er i sin helhet innspilt i disse områdene. Barndomshjemmet til karakteren Anders i Rukkedalen tilhører i virkeligheten Jorunn, og hennes bestefar ble født i stuen hvor mye av handlingen foregår. Filmen har også scener på Pers hotell i Gol, som er et knutepunkt for alle som vokser opp der. 

 Jorunn Myklebust Syversen og Anders Baasmo Christiansen under innspillingen i Rukkedalen høsten 2015.

Jorunn Myklebust Syversen og Anders Baasmo Christiansen under innspillingen i Rukkedalen høsten 2015.

Har HOGGEREN det feteste soundtracket til en norsk film noensinne?

Musikkbruken i HOGGEREN er helt unik, og overskriften på dette avsnittet er hentet fra en omtale i Montages. Der beskriver Jorunn musikkbruken i filmen - låt for låt: 

Jeg interesserer meg for hvordan man gjennom audiovisuelle virkemidler i film kan styre publikum emosjonelt. Å jobbe med kontraster og å bryte med forventning er en del av det. Jeg leker med sosiokulturelle koder, eksempelvis gjennom musikkbruk og symbolikk.

Populærmusikken i Hoggeren ville jeg at skulle veksle mellom å fortelle noe om hvem Anders er og hvor han befinner følelsesmessig. Like viktig var det å bruke musikken til å skildre et miljø eller beskrive en stemning i filmen, ofte med humoristisk tilsnitt. Komponisten Jan Erik Mikaelsens originalskrevne musikk er Hoggerens nerve, den representerer mørket som ligger under og som forteller oss om hva som egentlig skjer i Anders og hvor han er på vei.

Hele artikkelen og soundtracket til filmen får du her

Maria Fosheim Lund i Morgenbladet lot seg også fascinere av musikkbruken:

Filmens fintfølende bruk av humor gjør seg gjeldende også på lydsporet som er fullt av ironiske kommentarer. Første gang vi ser Anders - mørkkledd, svett og i full gang med øksa - er det heavy metal som drønner ut i kinosalen. Men regissøren bryter brått publikums forventning om at denne musikken har noen egentlig plass i hovedpersonen faktiske liv, ved å la ham kjøre rundt i en bil som alltid har Enigma på full guffe. Disse dirrende motsetningene, mellom publikums og rollefigurenes syn på Anders kolliderer hele tiden med hovedfigurens egne handlinger, og gjør Hoggeren til et imponerende vellykket flettverk av fordommer og nyanser, humor, estetiske referanser og sosiokulturelle koder.

Se hele anmeldelsen her

MER FILMSNAKK PODKAST OM HOGGEREN

 Jorunn Myklebust Syversen, Stein Torleif Bjella og Anders Baasmo Christiansen på Gimle 28. mars. 

Jorunn Myklebust Syversen, Stein Torleif Bjella og Anders Baasmo Christiansen på Gimle 28. mars. 

Hvis du har gått glipp av de flotte samtalene etter spesialvisningene våre av HOGGEREN, har vi nå gjort disse tilgjengelig på Itunes og soundcloud til alles glede. 

Her kan du høre musiker Stein Torleif Bjella, hovedrolleinnehaver Anders Baasmo Christiansen, regissør Jorunn Myklebust, psykolog Sissel Gran og forfatter Geir Gulliksen dele sine tolkninger og følelser omkring filmen. 

Link til Mer Filmsnakk:
Itunes
Soundcloud

Da avslutter vi med en godbit fra soundtracket, selveste Scooter med "Army of Hardcore":